Nevrotikeren gjør opprør
 
Psykologiens irrasjonalitet Å forebygge Årsaker Lakkmustesten De farligste ordene Snaren Moral/etikk-f. Frihet gir sunnhet
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Årsaker

 Image0001
                                               Årsaker
 
 Når mennesker havner i den nevrotiske tilpasningsformen og har store problemer
 med å slippe ut av den igjen,er det ikke fordi de er dumme. Årsaken er heller ikke at
 de mangler moral og etikk, og derfor mangler vilje til å tilpasse seg etter de riktige
 mønstrene. Ved å se på deres erfaringsbakgrunn vil det vise seg at de ikke har gjort
 flere skremmende erfaringer enn det som er vanlig.
 
 Årsakene til problemene ligger et helt annet sted. De er mangel på læring og
 feillæring.
 Bakgrunnen for den manglende læringen og feillæringen er at de har hatt oppdragere
 som selv har den nevrotiske tilpasningsformen. Av slike oppdragere kan de ikke lære
 hvem de er i seg selv som personer, og at de har egenverdi i kraft av seg selv. Alle
 må ha en form for verdi, så de blir nødt til i stedet å forsøke å skaffe seg bruksverdi
 ved å leve opp til oppdragernes forventninger. Det de venter er at barnet skal gi
 avkall på sitt indre liv og la seg formes og styres utenfra.
 
 a) Den nevrotiske tilpasningsformen vil si å flykte fra selvbevisstheten og forsøke å
 tilpasse seg som en del av en førbevisst enhet. Fordi oppdragerne flykter fra selv-
 bevisstheten, mangler de evne til å stå i et ekte samspill med barnet ut fra seg selv.
 Barnet kan ikke se seg selv gjennom deres øyne, og får ikke det erfaringsgrunnlaget
 som trenges for å bygge opp en ekte selvbevissthet. Ingen kan ha bevissthet om noe
 de aldri har erfart gjennom sansene.
 
 b) Oppdragere som flykter fra seg selv vil forsøke å bruke barnet som en del av den
 førbevisste enheten. En lem på en organisme kan ikke ha noe eget, indre maktsenter,
 men må blindt la seg formes etter enhetens behov og underkaste seg hodets ledelse.
 Det oppdragerne forventer av barnet er derfor at det skal la seg depersonifiseres, låse
 fast alt det er i seg selv og av natur, slik at det kan formes og styres utenfra. Barnet
 kjenner bare holdnignene til oppdragerne, og tror derfor at andre forventer det
 samme. I mangel på erfaringer med egenverdien som person, må det forsøke å skaffe
 seg bruksverdi ved å leve opp til andres forventninger. Dermed havner også barnet
 i den nevrotiske tilpasningsformen. Det tilpasser seg som en del av en førbevisst
 enhet i stedet for å fungere ut fra livskreftene i seg selv og i sin natur som et fritt
 og helhetlig enkeltindivid.
 
 Et slikt barn kunne reddes hvis det oppdaget at sunne mennesker inntar helt
 motsatte holdninger enn oppdragerne. De søker utbytte av det barnet er i seg selv
 som person i stedet for å ville bryte ned barnets indre liv slik at de fritt kan forme og
 kontrollere det etter egne nødløsninger. Men et slikt barn får sjelden gjøre slike
 revolusjonerende erfaringer, fordi det er nødt til å bygge opp sterke forsvarsverker
 for å redde seg selv. Forsvarsverkene har som mål å hindre at selvet blir helt knust
 og tilintetgjort, og å skjule de indre skadene slik at de ikke skal fordømmes som
 mangel på moral og etikk.
 
 a) Oppdragere som vil tilpasse barnet etter den førbevisste enheten, må bryte ned
 maktkonkurrenten, alt det barnet er i seg selv og av natur. For å unngå å bli helt
 tilintetgjort i seg selv og miste seg selv, må barnet derfor bygge opp en sterk  selv-
 beskyttelse. Dette løser likevel ikke hele problemet, for den trojanske hesten har
 havnet innenfor murene. Barnet må selv bryte ned sitt indre liv og la seg formes og
 styres utenfra for å oppnå den eneste verdien det har gjort erfaringer med, bruksvedien
 ved å la seg formes og styres utenfra. Bak forsvarsmurene blir det enda mindre i stand
 til å gjøre bevissthetsskapende erfariger. Det blir stadig mer fremmed for seg selv og
 for livet rundt seg.
 
 b) Når mennesker flykter fra seg selv, er de avhengige av å tro på det totalitære
 menneskesynet dvs. at mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje. Bare
 hvis de er et tomt råstoff kan de fullt og helt tilpasse seg etter den førbevisste
 enhetens behov, og bare hvis de har en fullkommen vilje fortjener de bebreidelser
 for alle avvik fra enhetens mønster og all unnasniking fra hodets kontroll. Resultatet
 av et slikt menneskesyn blir derfor at barnet lærer seg å bebreide seg selv for de
 indre ødeleggelsene som tilpasingsformen skaper. Når makten skal flyttes innenfra
 og ut må de mishandle sitt indre liv, og all mishandling skaper destruktive drivkrefter.
 Men ut fra det menneskesynet det har lært seg, kan alle negative egenskaper bare
 skyldes dårlig bruk av viljen. De indre skadene må derfor skjules som en farlig
 hemmelighet. Hvis de avsløres vil de miste den eneste verdien de har erfart å ha,
 bruksverdien ved å tilpasse seg andres forventninger. Det kan de ikke tåle.
 
 Den nevrotiske tilpasningsformen er selvforsterkende fordi mennesker har lært seg
 å forsøke å løse problemene med det som skaper dem.
 
 a) Nevrotikere forsøker å redde seg selv ved å selge seg selv. De selger seg selv
 for å oppnå den eneste verdien de har erfart å ha, bruksverdien ved å flytte makten
 innenfra og ut. Siden viljen til å selge makten blir rost, gir den en form for selvfølelse.
 Jo mer makt de selger over seg selv, jo svakere og mer destruktive blir de i seg selv
 av den indre mishandlingen, og jo mer avhengige blir de av de nødløsningene de
 oppnår ved å selge makten over seg selv.
 Ingen kan ha bevissthet om noe de ikke får gjøre erfaringer med gjennom sansene,
 og til slutt blir erfaringene med eget, indre liv så svake at de holder på å bryte
 sammen i seg selv. Situasjonen er den samme som når mennesker hindres i å gjøre
 bevissthetsskapende erfaringer gjennom fysiske virkemiddel. Hvis mennesker
 plasseres i kroppsvarmt vann i mørke rom, blir de etterhvert desorienterte og kan
 til slutt bryte sammen.
 
 b) Når mennesker depersonifiseres til et tomt råstoff, må råstoffet foredles ved å
 presses inn i et ytre mønster. Jo mer de sliter med å gå i ett med mønsteret, jo verre
 går det. For å nå "de høye mål" må de mishandle sitt indre liv slik at de blir
 enda svakere og mer destruktive. Viljen kan brukes til å konstruere en ytre, blank
 fasade som ligner mønsteret, men den kan ikke skape et indre liv som tilsvarer
 fasaden. Kløften mellom det ytre og det indre liv blir derfor stadig bredere etterhvert
 som ødeleggelsesprosessen går sin gang.
 
 
 Nevrotikeres følelser og holdninger er derfor helt rasjonelle sett på bakgrunn av
 deres erfaringer. Psykologien viser en forkastelig respektløshet når den kaller deres
 følelser for irrasjonelle. Det å bli kalt irrasjonelle, er ikke akkurat en hedersbetegnelse.
 Hvis følelsene hadde vært irrasjonelle, hadde det vært irrasjonelt å forske i dem.
 Ingen kan gjøre seg håp om å finne sammenhenger og strukturer i noe de tror er
 irrsjonelt dvs. mangler sammenhenger og strukturer. Det at noe er komplisert, er
 ikke det samme som at det er irrasjonelt.
 Når psykologene velger å gir nevrotikere den tilleggsbelastningen det er å kalle deres
 følelser for irrasjonelle, er det nok for å kamuflere at deres egen fremgangsmåte
 er irrasjonell.
 
 a) De kaller seg sjeleleger (psykologer), men har ikke laget seg en eneste klar
 tanke om hva den sjelen egentlig er som de hevder de vil lege. Da måtte de ha
 erkjent at grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv, og at
 bevissthet er avhengig av erfaringer. For å oppnå ekte selvbevissthet, må de derfor
 gjøre erfaringer med selvet. Slike erfaringer er avhengige av at mennesker har indre
 frihet. Psykologiens oppgave blir derfor å finne ut hva som skal til for å gi mennesker
 indre frihet. Resten må livskreftene stå for, for bare de kan bygge opp mennesker
 igjen etter at de er påført virkelige skader.
  b) Psykologene er eksperter på virkninger, ikke på årsaker. De setter i gang
 behandlingen uten en eneste klar tanke om hva årsaken til problemene er. En slik
 fremgangsmåte blir bare rasjonell under forutsetning av at de bygger på det
 totalitære menneskesynet dvs. troen på at mennesket er et tomt råstoff med en
 fullkommen vilje. Da trenger de dummeste av oss litt rettledning i hvordan de skal
 bruke viljen for å gi råstoffet den riktige formen.
 
 c) Psykologene får likevel et problem. Hvilken form skal råstoffet formes etter?
 Hvilke egenskaper skal regnes som sunne? De kan ikke svare, for et tomt
 råstoff kan i utgangspunktet hverken være sunt eller sykt.