 |
| Årsaker |
| |
| Når mennesker havner i den nevrotiske tilpasningsformen og har store problemer |
| med å slippe ut av den igjen,er det ikke fordi de er dumme. Årsaken er heller ikke at |
| de mangler moral og etikk, og derfor mangler vilje til å tilpasse seg etter de riktige |
| mønstrene. Ved å se på deres erfaringsbakgrunn vil det vise seg at de ikke har gjort |
| flere skremmende erfaringer enn det som er vanlig. |
| |
| Årsakene til problemene ligger et helt annet sted. De er mangel på læring og |
| feillæring. |
| Bakgrunnen for den manglende læringen og feillæringen er at de har hatt oppdragere |
| som selv har den nevrotiske tilpasningsformen. Av slike oppdragere kan de ikke lære |
| hvem de er i seg selv som personer, og at de har egenverdi i kraft av seg selv. Alle |
| må ha en form for verdi, så de blir nødt til i stedet å forsøke å skaffe seg bruksverdi |
| ved å leve opp til oppdragernes forventninger. Det de venter er at barnet skal gi |
| avkall på sitt indre liv og la seg formes og styres utenfra. |
| |
| a) Den nevrotiske tilpasningsformen vil si å flykte fra selvbevisstheten og forsøke å |
| tilpasse seg som en del av en førbevisst enhet. Fordi oppdragerne flykter fra selv- |
| bevisstheten, mangler de evne til å stå i et ekte samspill med barnet ut fra seg selv. |
| Barnet kan ikke se seg selv gjennom deres øyne, og får ikke det erfaringsgrunnlaget |
| som trenges for å bygge opp en ekte selvbevissthet. Ingen kan ha bevissthet om noe |
| de aldri har erfart gjennom sansene. |
| |
| b) Oppdragere som flykter fra seg selv vil forsøke å bruke barnet som en del av den |
| førbevisste enheten. En lem på en organisme kan ikke ha noe eget, indre maktsenter, |
| men må blindt la seg formes etter enhetens behov og underkaste seg hodets ledelse. |
| Det oppdragerne forventer av barnet er derfor at det skal la seg depersonifiseres, låse |
| fast alt det er i seg selv og av natur, slik at det kan formes og styres utenfra. Barnet |
| kjenner bare holdnignene til oppdragerne, og tror derfor at andre forventer det |
| samme. I mangel på erfaringer med egenverdien som person, må det forsøke å skaffe |
| seg bruksverdi ved å leve opp til andres forventninger. Dermed havner også barnet |
| i den nevrotiske tilpasningsformen. Det tilpasser seg som en del av en førbevisst |
| enhet i stedet for å fungere ut fra livskreftene i seg selv og i sin natur som et fritt |
| og helhetlig enkeltindivid. |
| |
| Et slikt barn kunne reddes hvis det oppdaget at sunne mennesker inntar helt |
| motsatte holdninger enn oppdragerne. De søker utbytte av det barnet er i seg selv |
| som person i stedet for å ville bryte ned barnets indre liv slik at de fritt kan forme og |
| kontrollere det etter egne nødløsninger. Men et slikt barn får sjelden gjøre slike |
| revolusjonerende erfaringer, fordi det er nødt til å bygge opp sterke forsvarsverker |
| for å redde seg selv. Forsvarsverkene har som mål å hindre at selvet blir helt knust |
| og tilintetgjort, og å skjule de indre skadene slik at de ikke skal fordømmes som |
| mangel på moral og etikk. |
| |
| a) Oppdragere som vil tilpasse barnet etter den førbevisste enheten, må bryte ned |
| maktkonkurrenten, alt det barnet er i seg selv og av natur. For å unngå å bli helt |
| tilintetgjort i seg selv og miste seg selv, må barnet derfor bygge opp en sterk selv- |
| beskyttelse. Dette løser likevel ikke hele problemet, for den trojanske hesten har |
| havnet innenfor murene. Barnet må selv bryte ned sitt indre liv og la seg formes og |
| styres utenfra for å oppnå den eneste verdien det har gjort erfaringer med, bruksvedien |
| ved å la seg formes og styres utenfra. Bak forsvarsmurene blir det enda mindre i stand |
| til å gjøre bevissthetsskapende erfariger. Det blir stadig mer fremmed for seg selv og |
| for livet rundt seg. |
| |
| b) Når mennesker flykter fra seg selv, er de avhengige av å tro på det totalitære |
| menneskesynet dvs. at mennesket er et tomt råstoff med en fullkommen vilje. Bare |
| hvis de er et tomt råstoff kan de fullt og helt tilpasse seg etter den førbevisste |
| enhetens behov, og bare hvis de har en fullkommen vilje fortjener de bebreidelser |
| for alle avvik fra enhetens mønster og all unnasniking fra hodets kontroll. Resultatet |
| av et slikt menneskesyn blir derfor at barnet lærer seg å bebreide seg selv for de |
| indre ødeleggelsene som tilpasingsformen skaper. Når makten skal flyttes innenfra |
| og ut må de mishandle sitt indre liv, og all mishandling skaper destruktive drivkrefter. |
| Men ut fra det menneskesynet det har lært seg, kan alle negative egenskaper bare |
| skyldes dårlig bruk av viljen. De indre skadene må derfor skjules som en farlig |
| hemmelighet. Hvis de avsløres vil de miste den eneste verdien de har erfart å ha, |
| bruksverdien ved å tilpasse seg andres forventninger. Det kan de ikke tåle. |
| |
| Den nevrotiske tilpasningsformen er selvforsterkende fordi mennesker har lært seg |
| å forsøke å løse problemene med det som skaper dem. |
| |
| a) Nevrotikere forsøker å redde seg selv ved å selge seg selv. De selger seg selv |
| for å oppnå den eneste verdien de har erfart å ha, bruksverdien ved å flytte makten |
| innenfra og ut. Siden viljen til å selge makten blir rost, gir den en form for selvfølelse. |
| Jo mer makt de selger over seg selv, jo svakere og mer destruktive blir de i seg selv |
| av den indre mishandlingen, og jo mer avhengige blir de av de nødløsningene de |
| oppnår ved å selge makten over seg selv. |
| Ingen kan ha bevissthet om noe de ikke får gjøre erfaringer med gjennom sansene, |
| og til slutt blir erfaringene med eget, indre liv så svake at de holder på å bryte |
| sammen i seg selv. Situasjonen er den samme som når mennesker hindres i å gjøre |
| bevissthetsskapende erfaringer gjennom fysiske virkemiddel. Hvis mennesker |
| plasseres i kroppsvarmt vann i mørke rom, blir de etterhvert desorienterte og kan |
| til slutt bryte sammen. |
| |
| b) Når mennesker depersonifiseres til et tomt råstoff, må råstoffet foredles ved å |
| presses inn i et ytre mønster. Jo mer de sliter med å gå i ett med mønsteret, jo verre |
| går det. For å nå "de høye mål" må de mishandle sitt indre liv slik at de blir |
| enda svakere og mer destruktive. Viljen kan brukes til å konstruere en ytre, blank |
| fasade som ligner mønsteret, men den kan ikke skape et indre liv som tilsvarer |
| fasaden. Kløften mellom det ytre og det indre liv blir derfor stadig bredere etterhvert |
| som ødeleggelsesprosessen går sin gang. |
| |
| |
| Nevrotikeres følelser og holdninger er derfor helt rasjonelle sett på bakgrunn av |
| deres erfaringer. Psykologien viser en forkastelig respektløshet når den kaller deres |
| følelser for irrasjonelle. Det å bli kalt irrasjonelle, er ikke akkurat en hedersbetegnelse. |
| Hvis følelsene hadde vært irrasjonelle, hadde det vært irrasjonelt å forske i dem. |
| Ingen kan gjøre seg håp om å finne sammenhenger og strukturer i noe de tror er |
| irrsjonelt dvs. mangler sammenhenger og strukturer. Det at noe er komplisert, er |
| ikke det samme som at det er irrasjonelt. |
| Når psykologene velger å gir nevrotikere den tilleggsbelastningen det er å kalle deres |
| følelser for irrasjonelle, er det nok for å kamuflere at deres egen fremgangsmåte |
| er irrasjonell. |
| |
| a) De kaller seg sjeleleger (psykologer), men har ikke laget seg en eneste klar |
| tanke om hva den sjelen egentlig er som de hevder de vil lege. Da måtte de ha |
| erkjent at grunnlaget for sjelslivet er menneskers bevissthet om seg selv, og at |
| bevissthet er avhengig av erfaringer. For å oppnå ekte selvbevissthet, må de derfor |
| gjøre erfaringer med selvet. Slike erfaringer er avhengige av at mennesker har indre |
| frihet. Psykologiens oppgave blir derfor å finne ut hva som skal til for å gi mennesker |
| indre frihet. Resten må livskreftene stå for, for bare de kan bygge opp mennesker |
| igjen etter at de er påført virkelige skader. |
|
| b) Psykologene er eksperter på virkninger, ikke på årsaker. De setter i gang |
| behandlingen uten en eneste klar tanke om hva årsaken til problemene er. En slik |
| fremgangsmåte blir bare rasjonell under forutsetning av at de bygger på det |
| totalitære menneskesynet dvs. troen på at mennesket er et tomt råstoff med en |
| fullkommen vilje. Da trenger de dummeste av oss litt rettledning i hvordan de skal |
| bruke viljen for å gi råstoffet den riktige formen. |
| |
| c) Psykologene får likevel et problem. Hvilken form skal råstoffet formes etter? |
| Hvilke egenskaper skal regnes som sunne? De kan ikke svare, for et tomt |
| råstoff kan i utgangspunktet hverken være sunt eller sykt. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
