 |
| Angst |
| |
| Angst er en gjennomgripende og fryktelig følelse. Den er følelsen av at hele |
| tilværelsen er ved å bryte sammen. De som aldri har hatt en slik følelse, har |
| ikke den fjerneste anelse om hva det dreier seg om. De er som blindfødte som |
| ikke har forutsetning for å forstå hvordan fargene er. |
| Bakgrunnen for angsten er at den selvbevisstheten som evolusjonen har |
| gitt oss, er ved å bryte sammen. Bevissthet er avhengig av erfaringer, og de |
| skadede har aldri gjort ekte erfaringer med hvem de er i seg selv som personer |
| ut fra egne følelser og drivkrefter. Oppdragere som flykter fra seg selv, har |
| ingen egne til å gi andre erfaringer med hvem de er i seg selv. De ønsker |
| tvert imot å bryte ned barnets selv, slik at de kan forme det som en leirklump |
| i sitt eget billede som en del av den store enheten. Den selvbeskyttelsen som |
| måtte bygges opp, hindret de skadede i å gjøre nye erfaringer med andre. |
| Dessuten går det etterhvert løs på sitt eget selv og blir selvdestruktive. En slik |
| vilje var det eneste de erfarte at ble verdsatt, og de må derfor bruke den i |
| sine nødløsninger. De forsøker å redde selvet ved å tilintetgjøre det. |
| |
| 1. Et menneske kan bare lære seg selv å kjenne som person i et ekte |
| samspill med andre ut fra sitt eget bevissthetsliv. Opplevelsen blir |
| positiv fordi de gjensidig tilfredsstiller hverandres behov for å knyttes |
| sammen med helheten ut fra seg selv. De lærer seg selv å kjenne, og |
| de forstår at dette selvet må være bra siden de kan tilfredsstille andres |
| grunnleggende behov gjennom seg selv. Oppdragere som flykter fra seg |
| selv kan ikke gi barnet en slik erfaring. Det eneste barnet gjør erfaring |
| med, er en blank, ytre fasade skapt gjennom viljen. |
| |
| 2. Oppdragere som flykter fra seg selv, vil bruke barnet som en del av |
| den store, førbeivsste enheten. Da må de bryte det ned til tom leire som |
| de kan forme ut i sitt eget billede.Hjelpemidlet er en uendelighet av |
| aggressiv småhakking kamuflert som oppdragelse. Barnet har intet |
| fristed for seg selv. Det kan angripes når som helt og hvor som helst på |
| en helt uberegnelig måte. Selv en solid murblokk til tilslutt smuldre opp |
| når den utsettes for en uendelighet av små slag. |
| |
| 3. For å berge selvet, må barnet bygge opp en sterk bastion av |
| selvbeskyttelse. Men selvbeskyttelsen hindrer samtidig barnet i å gjøre |
| nye og helt avgjørende erfaringer.Det oppdager ikke at mennesker med |
| en sunn tilpasningsform inntar helt forskjellige holdninger i forhold til |
| oppdragerne. I stedet for å ønske å knuse selvet, søker de utbytte |
| gjennom det andre er i seg selv. Selvbeskyttelsen hindrer det også i å |
| gjøre andre erfaringer med omgivelsen. Den gjør det til en fremmed |
| i verden. |
| |
| 4. Det eneste barnet har erfart at ble verdsatt, var viljen til å bekjempe |
| selvet og naturen og la seg omskapes etter et ytre billede. Det er |
| derfor en slik vilje det må ty til når det skal forsøke å løse problemene. |
| Fordi det forsøker å løse problemene med det som skaper problemen, |
| blir situasjonen hele tiden verre. Det er som å drikke saltvann mot tørste. |
| Det føles godt i første omgang, men gjør tørsten enda verre etterhvert. |
| |
| Angst er derfor ingen irrasjonell frykt. Frykten er helt rasjonell. Selvet er |
| virkelig ved å bryte sammen av mangel på ekte erfaringer, og på grunn av |
| stadige angrep både utenfra og innenfra. Situasjonen oppleves som å bevege |
| seg i et tåkeland uten et eneste fast punkt å orientere seg etter. Det er som |
| å svømme i et endeløst hav. Kreftene er ved å ta slutt, og de kjenner |
| dragsuget fra avgrunnen. Men angsten for intetheten får det til å kave |
| videre så lenge det går. |
| Angsten for den sjelelige død kan være verre en angsten for den fysiske |
| død.Frykten for å opp som levende døde, som tomme, blanke skall, er |
| uutholdelig. |
| |
| |
| Mange sjeleleger forstår ikke at det ser selve sjelen som er i krise. De |
| tror det er spesielle, skremmende opplevelser som ligger bak fryktreaksjonene. |
| Så viser det seg ofte at de skadede slett ikke har opplevd noe som er spesielt |
| skremmende. Oppdrageren som bryter ned sine barn sjelelig, er jo ofte |
| meget morask høyverdige og perfekte. |
| Siden sjelelegene ikke forsår noe som helst av det fryktelige dramaet som |
| finner sted bak den glansede overflaten, har de lett for å begatellisere de |
| skadedes problemer. |
| Men tyder da ikke de forskjellige fobiene på at sjelelgene likevel har rett? |
| Fobiene blir bard forståeleige hvis de ikke betraktes som et resultat av |
| konkrete hendelser, men fortolkes som symboler på den tilstanden som de |
| skadede befinner seg i. |
| |
| 1. Ett av fobiene er frykt for åpne sletter. Det er helt usannsynlig at alle |
| dem som har en slik frykt, har opplevd noe spesielt skremmende på en |
| åpen slette. Dyr som jages av rovdyr, er også redde for åpne sletter |
| fordi de ikke har noe som kan beskytte dem. Barnet var som et jaget |
| vilt. Det ble hele tiden angrepet på en uberegnelig og uforutsigbar måte. |
| Den åpne sletten er symbolet på at det ikke finnes noe å søke dekning |
| bak. |
| |
| 2. Et annet av fobiene er frykt for trange rom. Situasjonen er den samme |
| her. Også jagede dyr er redde for trange rom. Det finnes ingen |
| fluktveier hvis de blir angrepet. Slik er også barnet redd for å mangle |
| fluktveier når det angripes sjelelig. Den fysiske omgivelsen er symbol |
| på den sjelelige tilstanden. |
| |
| 3. Et av fobiene er frykt for det urene. Resultatet kan bli vaskemani. |
| Det å rense med vann, brukes også som et symbol i religionen. De |
| skadede føler seg syndige og urene, og har behov for rensing. De |
| destruktive indre kreftene etter mishandlingen blir i vår kultur |
| fremstilt som mangel på moral og etikk, eller som ettergivenhet for |
| djevler og demoner. |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
| |
