 |
Å forebygge |
|
Det å havne i den nevrotiske tilpasningsformen og gå gjennom den revolusjonen det er |
å slippe ut av den igjen, er et sant helvete. Da er det bedre å forebygge at noen havner |
i en slik tilpasningsform. |
Forebygging vil si å analysere og gjennomskue alle sjelelige maktmiddel slik at de blir |
ubrukelige. I den nevrotiske tilpasningsformen tilpasser mennesker seg som |
depersonifiserte deler av førbevisste enheter. Sjelelige maktmiddel er nødvendige både |
under depersonifiseringen, og for å gi organismens hode kontroll over lemmene. |
|
Sjelelig makt er avhengig av fire illusjoner. Det er nødvendig å tro at mennesker som |
ønsker en slik makt har gode hensikter, det er nødvendig å tro at det å underkaste seg |
en slik makt fortjener ros, det er nødvendig å tro på det totalitære menneskesynet, og |
det er nødvendig å tro på moral/etikk- forestillingen. |
|
1. Sjelelig makt er avhengig av at de som søker en slik makt klarer å overbevise |
andre om at de har gode hensikter. Ellers ville ingen høre på dem. Men hensiktene er |
aldri gode. |
a) Mennesker er levende skapninger, og derfor er forskjellene på godt og ondt en ren |
selvfølgelighet. Alt som forløser livskrefter er godt, og alt som låser dem fast er ondt. |
Det å forløse livskrefter vil alltid si å fjerne mishandling og tilfredsstille behov. |
All bruk av sjelelig makt er ond fordi resultatet blir at livskreftene låses fast. Det indre |
liv mishandles når det nedkjempes slik at makten kan flyttes innenfra og ut, og mennesker |
får ikke lenger tilfredsstilt behovet for å gjøre erfaringer med hvem de er i seg selv som |
personer. |
b) Maktmennesker hevder alltid at det å gi avkall på seg selv og sin natur og vise |
lydighet, er nødvendig for å nå "de store mål". Men slike "store mål" er alltid drømmen |
om Edens Hage, det førbevisste "paradis". Mennesker kan jo ikke være mål i seg selv |
samtidig som de gir avkall på seg selv. Det er ikke deres livssituasjon som skal bli bedre. |
Maktmenneskenes ønske om lydighet er derfor alltid det å kunne utnytte dem som |
brikker i sitt eget spill. |
|
2. Sjelelig makt er avhengig av at den som underkaster seg andres makt tror at dette |
fortjener ros. Hvis lydigheten ikke fortjener ros gir den ingen form for erstatning, og |
ingen vil derfor lenger være interesserte i å vise lydighet. Når lydigheten roses gir den |
en form for selvfølelse, og store drømmer om belønning en gang i fremtiden. |
Men dette maktgrunnlaget krever en gedigen livsløgn. Hvis mennesker venter erstatning |
for lydigheten så fortjener de jo ikke ros, og hvis de ikke fortjener ros har de ingen grunn |
til å vente erstatning. |
Ofrene med å vise lydighet ligner derfor på det å ta et arbeidsoppdrag for å få lønn. Det |
finnes imidlertid en stor forskjell. De er narret og "lønnsutbetalingen" kommer aldri til |
å finne sted. Maktmennesker som er så hensynsløse at de depersonifiserer andre til |
lydige bruksgjenstander, vil selvsagt aldri gi noen erstatning. |
|
3. All sjelelig makt er avhengig av det totalitære menneskesynet. Ut fra et slikt |
menneskesyn er bruk av makt både forsvarlig og nødvendig. Hvis mennesker derimot |
oppfattes som helhetlige personer, er bruk av makt rått og brutalt. |
a) Det totalitære menneskesynet vil si troen på at mennesket i utgangspunktet er et |
tomt råstoff med en fullkommen vilje. Da blir bruk av makt fullt forsvarlig, for et tomt |
råstoff kan ikke påføres virkelige skader. Et slikt råstoff må tvert imot foredles ved at |
formes etter et ytre mønster. Når psykologien forsøker å fjerne virkninger ved hjelp av |
viljen, er det fordi den bygger på dette menneskesynet. Alle avvik fra det riktige |
mønsteret kan bare forklares som dårlig bruk av viljen. |
b)Hvis en derimot tror at mennesker har et eget, indre bevissthetsliv og en egenartet |
natur som de skal fungere ut fra, blir all bruk av makt forkastelig. Det er å bryke i stykker |
den egenverdien de har i kraft av seg selv som personer, og redusere dem til bruks- |
gjenstander. Det er å stjele den friheten de trenger for å oppnå ekte sjelelig behovs- |
tilfredsstillelse og låse dem fast som sjelelige slaver. |
|
4. Sjeleig makt er helt avhengig av troen på moral/etikk-forestillingen. Den roser |
vilje til lydighet. Hvis viljen til lydighet ikke blir rost, vil den ikke gi noen erstatning. Uten |
erstatning for lydigheten er det ingen som er interessert i å påta seg ofrene ved å vise |
lydighet. |
Illusjonen om at lydighet fortjener ros opprettholdes på grunn av tidlige erfaringer fra |
barndommen. Det lille barnet ble rost når det var lydig. En slik ros ga barnet en form for |
selvfølelse og håp om senere belønning. Akkurat det samme skjer med voksne "barn". |
Det er bare språkbruken som er forskjellig. Når det lille barnet blir rost, sier foreldrene: |
"Nå var du flink og snill,nå". Når maktgruppene roser voksne "barn" for lydigheten, sier |
de: "Nå var du moralsk og etisk nå. |
|
Moral/etikk-filosofien er ikke interessert i å avsløre illusjonen om at vilje til lydighet |
fortjener ros, for da ville den selv gå i oppløsning. Filosofene nekter derfor å se nøyere |
på selve forestillingen, og vil bare diskutere hvilke normer og prinsipper som skal legges |
inn i den. |
Ved å studere forestillingen måtte de stille seg spørsmål om hvem som har fordel av viljen |
til lydighet, og om lydigheten kan skade mennesker sjelelig. Svarene gir seg selv. |
Det er bare maktmennesker og maktgrupper som har fordel av menneskers vilje til |
lydighet. Hvis handlingsmønsteret hadde vært til deres eget beste, hadde det vært |
tilstrekkelige med naturlige drivkrefter. Det eneste utbyttet vilje til lydighet gir, er derfor |
tomme illusjoner. |
Vilje til lydighet skader også mennesker sjelelig. For å kunne vise lydighet må de sperre |
maktkonkurrenten, det de er i seg selv og av natur, inne bak lås og slå. En slik mishandlig |
skaper destruktive drivkrefter, og de får ikke lenger gjøre de erfaringene med sitt eget, |
indre liv som ekte selvbevissthet er avhengig av. |
|
Moral/etikk-forestillingen overlever fordi den bruker god kamuflasje, og fordi den bedriver |
et dobbelt tjuveri. Først stjeler den menneskers indre frihet og flytter makten over til seg |
selv, og deretter stjeler den fruktene fra dem som har beholdt den indre friheten og bruker |
dem til å pynte seg med. |
|
a) Moral/etikk- forestillingen tar seg godt ut sett fra utsiden. De normene og prinsippene |
som utgjør arbeidsinnstruksene for hvordan menneskeproduktene skal formes ut, er |
forgyldte. Men moral/etikk- forestillingen er avhengig av å tro på det sjeleløse mennesket, |
for ingen kan tjene to herrer. Mennesker kan ikke formes og styres innenfra og utenfra |
samtidig. Det finnes derfor ingen moral/etisk norm som sier at du skal gi mennesker indre |
frihet slik at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. |
|
b) Samtidig som moral/etikk-forestillingen stjeler den indre friheten, er den frekk nok til |
å rose seg av de egenskapene mennesker utvikler fordi de har indre frihet. |
Mennesker som har frihet til å leve i samsvar med livskreftene i seg selv og i sin natur, |
vil oppleve livet rundt seg som en del av sin egen virkelighet, og derfor som noe de har |
ansvar for. De vil utvikle en livsbejaende ansvarlighet. Når moral/etikk-forestillingen |
stjeler den indre friheten, blir mennesker fremmede for seg selv og også fremmede for |
livet rundt seg. Ingen kan føle ansvar for noe de ikke vet hva er eller føler at de har del |
i. Den livsbejaende ansvarligheten erstattes derfor av ansvar for å vise lydighet. |
|
Moral/etikk-forestillingen er derfor bare til fordel for maktgruppene i samfunnet. De |
bruker den som et verktøy til å depersonifisere mennesker slik at de kan utnyttes som |
brikker i eget spill. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|