Nevrotikeren gjør opprør
 
Psykologiens irrasjonalitet Å forebygge Årsaker Lakkmustesten De farligste ordene Snaren Moral/etikk-f. Frihet gir sunnhet
Hem Innledning Hovedsynspunkter Sunn/nevrotisk tilpasningsform Selvforsterking Egenskapene Årsak Motstand Oppdragernes reaksjon Barnets situasjon Strategien Ideologi,religion,psykolog Egenskaper  1 Egenskaper 2 Drømmen Frykten for å bryte ut Det store spranget Bedre løsning Nye egenskaper Forebygging Det totalitære menneskesynet Moralforestillingen Til slutt-- Diverse 1 Diverse 2 Kortversjoner Kortversjoner2 Kortversjoner 3 Kortversjoner 4 Kortversjoner5 Kortversjoner 6 Kortversjoner 7 Diverse Diverse 3 Samfunnet

Å forebygge

 Image0001
                                  Å forebygge
 
 Det å havne i den nevrotiske tilpasningsformen og gå gjennom den revolusjonen det er
 å slippe ut av den igjen, er et sant helvete. Da er det bedre å forebygge at noen havner
 i en slik tilpasningsform.
 Forebygging vil si å analysere og gjennomskue alle sjelelige maktmiddel slik at de blir
 ubrukelige. I den nevrotiske tilpasningsformen tilpasser mennesker seg som
 depersonifiserte deler av førbevisste enheter. Sjelelige maktmiddel er nødvendige både
 under depersonifiseringen, og for å gi organismens hode kontroll over lemmene.
 
 Sjelelig makt er avhengig av fire illusjoner. Det er nødvendig å tro at mennesker som
 ønsker en slik makt har gode hensikter, det er nødvendig å tro at det å underkaste seg
 en slik makt fortjener ros, det er nødvendig å tro på det totalitære menneskesynet, og
 det er nødvendig å tro på moral/etikk- forestillingen.
 
 1.  Sjelelig makt er avhengig av at de som søker en slik makt klarer å overbevise
 andre om at de har gode hensikter. Ellers ville ingen høre på dem. Men hensiktene er
 aldri gode.
 a) Mennesker er levende skapninger, og derfor er forskjellene på godt og ondt en ren
 selvfølgelighet. Alt som forløser livskrefter er godt, og alt som låser dem fast er ondt.
 Det å forløse livskrefter vil alltid si å fjerne mishandling og tilfredsstille behov.
 All bruk av sjelelig makt er ond fordi resultatet blir at livskreftene låses fast. Det indre
 liv mishandles når det nedkjempes slik at makten kan flyttes innenfra og ut, og mennesker
 får ikke lenger tilfredsstilt behovet for å gjøre erfaringer med hvem de er i seg selv som
 personer.
 b) Maktmennesker hevder alltid at det å gi avkall på seg selv og sin natur og vise
 lydighet, er nødvendig for å nå "de store mål". Men slike "store mål" er alltid drømmen
 om Edens Hage, det førbevisste "paradis". Mennesker kan jo ikke være mål i seg selv
 samtidig som de gir avkall på seg selv. Det er ikke deres livssituasjon som skal bli bedre.
 Maktmenneskenes ønske om lydighet er derfor alltid det å kunne utnytte dem som
 brikker i sitt eget spill.
 
 2. Sjelelig makt er avhengig av at den som underkaster seg andres makt tror at dette
 fortjener ros. Hvis lydigheten ikke fortjener ros gir den ingen form for erstatning, og
 ingen vil derfor lenger være interesserte i å vise lydighet. Når lydigheten roses gir den
 en form for selvfølelse, og store drømmer om belønning en gang i fremtiden.
 Men dette maktgrunnlaget krever en gedigen livsløgn. Hvis mennesker venter erstatning
 for lydigheten så fortjener de jo ikke ros, og hvis de ikke fortjener ros har de ingen grunn
 til å vente erstatning.
 Ofrene med å vise lydighet ligner derfor på det å ta et arbeidsoppdrag for å få lønn. Det
 finnes imidlertid en stor forskjell. De er narret og "lønnsutbetalingen" kommer aldri til
 å finne sted. Maktmennesker som er så hensynsløse at de depersonifiserer andre til
 lydige bruksgjenstander, vil selvsagt aldri gi noen erstatning.
 
 3. All sjelelig makt er avhengig av det totalitære menneskesynet. Ut fra et slikt
 menneskesyn er bruk av makt både forsvarlig og nødvendig. Hvis mennesker derimot
 oppfattes som helhetlige personer, er bruk av makt rått og brutalt.
 a) Det totalitære menneskesynet vil si troen på at mennesket i utgangspunktet er et
 tomt råstoff med en fullkommen vilje. Da blir bruk av makt fullt forsvarlig, for et tomt
 råstoff kan ikke påføres virkelige skader. Et slikt råstoff må tvert imot foredles ved at
 formes etter et ytre mønster. Når psykologien forsøker å fjerne virkninger ved hjelp av
 viljen, er det fordi den bygger på dette menneskesynet. Alle avvik fra det riktige
 mønsteret kan bare forklares som dårlig bruk av viljen.
 b)Hvis en derimot tror at mennesker har et eget, indre bevissthetsliv og en egenartet
 natur som de skal fungere ut fra, blir all bruk av makt forkastelig. Det er å bryke i stykker
 den egenverdien de har i kraft av seg selv som personer, og redusere dem til bruks-
 gjenstander. Det er å stjele den friheten de trenger for å oppnå ekte sjelelig behovs-
 tilfredsstillelse og låse dem fast som sjelelige slaver.
 
 4. Sjeleig makt er helt avhengig av troen på moral/etikk-forestillingen. Den roser
 vilje til lydighet. Hvis viljen til lydighet ikke blir rost, vil den ikke gi noen erstatning. Uten
 erstatning for lydigheten er det ingen som er interessert i å påta seg ofrene ved å vise
 lydighet.
 Illusjonen om at lydighet fortjener ros opprettholdes på grunn av tidlige erfaringer fra
 barndommen. Det lille barnet ble rost når det var lydig. En slik ros ga barnet en form for
 selvfølelse og håp om senere belønning. Akkurat det samme skjer med voksne "barn".
 Det er bare språkbruken som er forskjellig. Når det lille barnet blir rost, sier foreldrene:
 "Nå var du flink og snill,nå". Når maktgruppene roser voksne "barn" for lydigheten, sier
 de: "Nå var du moralsk og etisk nå.
 
 Moral/etikk-filosofien er ikke interessert i å avsløre illusjonen om at vilje til lydighet
 fortjener ros, for da ville den selv gå i oppløsning. Filosofene nekter derfor å se nøyere
 på selve forestillingen, og vil bare diskutere hvilke normer og prinsipper som skal legges
 inn i den.
 Ved å studere forestillingen måtte de stille seg spørsmål om hvem som har fordel av viljen
 til lydighet, og om lydigheten kan skade mennesker sjelelig. Svarene gir seg selv.
 Det er bare maktmennesker og maktgrupper som har fordel av menneskers vilje til
 lydighet. Hvis handlingsmønsteret hadde vært til deres eget beste, hadde det vært
 tilstrekkelige med naturlige drivkrefter. Det eneste utbyttet vilje til lydighet gir, er derfor
 tomme illusjoner.
 Vilje til lydighet skader også mennesker sjelelig. For å kunne vise lydighet må de sperre
 maktkonkurrenten, det de er i seg selv og av natur, inne bak lås og slå. En slik mishandlig
 skaper destruktive drivkrefter, og de får ikke lenger gjøre de erfaringene med sitt eget,
 indre liv som ekte selvbevissthet er avhengig av.
 
 Moral/etikk-forestillingen overlever fordi den bruker god kamuflasje, og fordi den bedriver
 et dobbelt tjuveri. Først stjeler den menneskers indre frihet og flytter makten over til seg
 selv, og deretter stjeler den fruktene fra dem som har beholdt den indre friheten og bruker
 dem til å pynte seg med.
 
 a) Moral/etikk- forestillingen tar seg godt ut sett fra utsiden. De normene og prinsippene
 som utgjør arbeidsinnstruksene for hvordan menneskeproduktene skal formes ut, er
 forgyldte. Men moral/etikk- forestillingen er avhengig av å tro på det sjeleløse mennesket,
 for ingen kan tjene to herrer. Mennesker kan ikke formes og styres innenfra og utenfra
 samtidig. Det finnes derfor ingen moral/etisk norm som sier at du skal gi mennesker indre
 frihet slik at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte.
 
 b) Samtidig som moral/etikk-forestillingen stjeler den indre friheten, er den frekk nok til
 å rose seg av de egenskapene mennesker utvikler fordi de har indre frihet.
 Mennesker som har frihet til å leve i samsvar med livskreftene i seg selv og i sin natur,
 vil oppleve livet rundt seg som en del av sin egen virkelighet, og derfor som noe de har
 ansvar for. De vil utvikle en livsbejaende ansvarlighet. Når moral/etikk-forestillingen
 stjeler den indre friheten, blir mennesker fremmede for seg selv og også fremmede for
 livet rundt seg. Ingen kan føle ansvar for noe de ikke vet hva er eller føler at de har del
 i. Den livsbejaende ansvarligheten erstattes derfor av ansvar for å vise lydighet.
 
 Moral/etikk-forestillingen er derfor bare til fordel for maktgruppene i samfunnet. De
 bruker den som et verktøy til å depersonifisere mennesker slik at de kan utnyttes som
 brikker i eget spill.